Helse er i sin essens et spørsmål om balanse i kroppens systemer. Det gjelder både på det materielle og energimessige plan. Hjernen har den overordnede styringen og kontrollerer alle systemene. Dette er særlig tydelig når det gjelder hormonene i kroppen. De styrer oss enten vi vil eller ikke. Hormonene dannes og nedbrytes – kroppen lager hormoner selv, til dels av andre hormoner. Derfor er noen viktigere enn andre. Når de lages i kroppen kalles de naturlige. Hormonene er svært spesifikke. De kan bare ha effekt dersom de fester seg til sine mottagersteder (reseptorer). Når et hormon fester seg der det skal, vil cellen få de ønskede instruksjonene. Naturlige hormoner vil nedbrytes og utskilles som ufarlige stoffer. Av dette burde det være innlysende at balanse kun kan oppstå, når hormonene er naturlige. Kroppen kan ikke lage andre hormoner av fremmede hormonsubstanser, og de kan heller ikke nedbrytes som de naturlige. Derfor vil fremmede hormonhermere lage uønskede bivirkninger, og de vil forstyrre balansen av de naturlige.
Bruk av hormontillegg. Det over 200.000 kvinner i Norge som benytter behandling med hormoner i forbindelse med overgangsalderen. De mest brukte preparatene består av en kombinasjon av østrogen og gestagen. Østrogenene er naturlige, mens gestagenene er fremmede og hermer det naturlige hormonet progesteron. Det vil si at de har noen av effektene til progesteronet (de beskytter livmorslimhinnen mot kreftutvikling), men i tillegg vil de forstyrre det naturlige hormonet, fordi de blokkerer dets reseptorer, kan ikke nedbrytes på naturlig måte og har mange bivirkninger. Mange leger tror at gestagener er progesteron. Det er et sørgelig mistak.
Menopausen. Ved overgangsalderen synker produksjonen av østrogen. Det gjør at menstruasjonen uteblir. Det er altså ingen feil fra naturens side at østrogenproduksjonen går ned. Produksjonen stopper i eggstokkene, men utover i klimakteriet overtar kroppens fettvev og produserer tilstrekkelige mengder østrogen. Når en kvinne menstruerer er det et tegn på at hun har nok østrogen. Det er således kun en ide og basert på myter uten viteskapelig grunnlag at symptomene omkring overgangsalderen skyldes mangel på østrogen. Likevel vil mange kvinner som nærmer seg overgangsalderen (symptomene kan dog opptre mange år før), med symptomer som ømme og hovne bryster, hevelse av kroppen, vektøkning (særlig rundt hofter og lår), irritabilitet, håravfall, søvnplager og nedsatt libido, av legen få en hormoncocktail som består av store mengder østrogen pluss gestagen. Det har vist seg å være en farlig blanding. De siste to årene er resultatene av flere undersøkelser kommet som forteller dette. Den siste ble presentert sommeren 2002 og fastslo at kvinner som tok denne blandingen av hormoner, økte risikoen for brystkreft, hjerneslag og hjerteinfarkt så mye at behandlingen ikke lenger kunne anbefales. Denne siste undersøkelsen slo også i hjel myten om at østrogen hjelper på hjertekarsykdommer.
Mange kvinner som tok eller hadde tatt disse hormonene ble naturlig nok svært engstelige etter disse siste oppslagene i media. Dessverre hadde ikke media eller konvensjonell medisin noen råd å gi om alternative behandlingsformer som for eksempel med naturlig progesteron.
Måling av hormoner. Det er innlydende at man ikke bør gi tilskudd av noen substanser før man vet hvor mye som trengs av dem. Eksempelvis gir man ikke tyroksin (stoffskiftehormonet) før man vet om det er for lite av det, og målinger tas regelmessig for å kontrollere verdiene. Når det gjelder steroidhormonene måles de i blodet, i den vandige delen som heter serum. Da er de røde blodlegemer fjernet. Steroidhormonene er i serum bundet til spesielle proteiner som frakter dem. De ligger i et hylster av proteiner som gjør dem vannløslige. Da er 95 prosent av dem ufrie og kan ikke benyttes av kroppen. Men steroidhormoner sitter også på de røde blodlegemene, og der de er fritt tilgjengelige og utnyttes effektivt i kroppen. Denne frie fraksjonen kan måles ved å undersøke spyttet. Da kan man få et bedre mål for de frie hormonene – østrogen, testosteron og progesteron. Måling i blod gir derfor et ikke helt korrekt bilde av hormonnivåene. (Dessverre får man ikke utført måling i spytt ved laboratorier i Norge).
Den naturlige produksjonen av progesteron. Progesteron er ett av sexhormonene som testosteron og østrogen. Progesteronet er kjønnsnøytralt til forskjell fra østrogen og testosteron. Uttrykket sexhormon refererer til at disse hormonene dannes i gonadene (testikler og eggstokker). Progesteron dannes for det meste her, men i tillegg blir mindre mengder laget i de Schwannske celler i hjernen (de produserer myelin som er isolasjonen rundt nervetrådene), i nerveceller og i binyrene. Under et svangerskap blir store mengder produsert i livmorkaken.
Under en normal menstruasjonssyklus på 28 dager vil eggløsningen komme på dag 14. Da starter produksjonen av progesteron, og den varer frem til menstruasjonen. Produksjonen av progesteron er derfor syklisk, mens østrogen produseres under begge faser før og etter eggløsningen.
Progesteronet er lavt. Ved å bruke spytt som målesubstrat fant forskerne ut at det hormonet som ofte viste lave verdier, var progesteron. Til sin forbauselse fant de at kvinner helt ned i tyveårsalderen hadde menstruasjoner uten eggløsning. Da produserer de østrogen, men ikke progesteron. Det baner vei for en ubalanse mellom disse to viktige hormonene og kvinnene utvikler et syndrom som Dr Lee har kalt østrogendominanse. (Dr. Lee er en internasjonal ekspert på behandling med naturlige hormoner og har skrevet flere bøker om emnet). Basert på målinger i spytt kan man anta at så mange som 50 prosent av alle kvinner over 35 år produserer for lite progesteron. Dette skjer altså mange år før menopausen, mens kvinnene fremdeles har menstruasjon. Det er svært ofte disse kvinnene som blir tilbudt blandingen av østrogener og gestagener – østrogen som de ikke trenger (de menstruerer) og gestagen som ikke kan erstatte progesteron. Hvorfor får de ikke det hormonet som de mangler? Fordi det har gått i glemmeboken blant leger.
Østrogendominanse. Mange kvinner vil kjenne seg igjen fra følgende symptomer:
- Ømme og hovne bryster
- Hevelse av kroppen
- Vektøkning
- Engstelse, ofte med nedstemthet
- Tørre øyne
- Tretthet
- Lavt libido
- Hodepiner
- Lavt blodsukker
- Allergier
- Uregelmessig mens
- Klumper i brystene
- Økt levring av blodet (fare for blodpropp)
- ·Kalde hender og føtter
- Søvnløshet
- Humørsvingninger
- PMS
- Polycystiske eggstokker
- Lavt stoffskifte
- Muskelknuter i livmor
Hovedgrunnen til alle disse symptomene er at progesteronet er blitt for lavt i forhold til østrogen. Progesteron er et slags balanserende hormon i kroppen. Det både stimulerer østrogenets gode virkninger og kontrollerer dets farlige effekter. Progesteron er det viktigste hormonet som kan balansere og holde østrogenet under kontroll.
Østrogendominanse oppstår når østrogenet er for høyt i forhold til progesteron. Det kan ha mange årsaker.
Økt påvirkning av østrogener fra miljøet. Mange substanser i miljøet har østrogeneffekter. Det er plantevernmidler, plaststoffer, avfalls-produkter fra industrien, bileksos, hormonbehandlet mat, løsningsmidler, dioksiner, PCB-er. Dette kalles fremmede østrogener (xenoøstrogener). Blir man påvirket av slike, vil forholdet mellom østrogen og progesteron bli skjevt i østrogendominerende retning. Det er klokt å prøve å unngå påvirkning av disse fremmede østrogenene så langt man kan.
Hormonbehandling med østrogen og gestagen er også en meget vanlig årsak til østrogendominanse.
Årsaker til lavt progesteron. Den vanligste årsaken er nok stress. Det stilles store krav til kvinnene i moderne tid. De skal helst passe en jobb i tillegg til barn, mann og hus. Det fører til et press på binyrene som lager stresshormonet kortisol. Ved høyt stress kreves det at kortisolproduksjonen øker. Kortisol har en viss antieffekt på progesteronet og blokkerer dette. Stress vil altså påvirke eggstokkene som på en måte blir trette. Bruk av p-piller vil også virke negativt inn på eggstokkenes produksjon av progesteron. Ved måling i spytt har man funnet at mange kvinner lider av luteal insuffisiens – det vil si at eggstokkene enten ikke produserer et egg (da dannes det ikke progesteron), eller at produksjonen er for kortvarig (ikke 14 dager, men kanskje bare 4 eller 10), eller at produksjonen generelt er lav. Alt dette baner veien for symptomene på østrogendominanse. Behandlingen er logisk og effektiv; tilfør det hormonet som mangler i fysiologiske doser.
Progesteronet gode egenskaper. Progesteron er et kildehormon. Det vil si at det ligger nesten på toppen i hierarkiet i kaskaden av steroidhormoner. Mange andre av kroppens viktige hormoner lages derfor av det. Dette hormonet er helt nødvendig for et fullbyrdet svangerskap. Under svangerskapet produseres det store mengder progesteron i livmorkaken. Det er mer enn en tidobling av progesteronmengden i mors blod under siste trimester. I fosteret er det enda mer. I fosterets navlevene (blod til fosteret fra livmorkaken) er det målt verdier opptil 300 ganger høyere enn hos en kvinne i fertil alder. Hvorfor er det slik? Har naturen gjort en feil? Neppe. Dette viser for det første at progesteron tåles meget godt. Mange kan nesten hevde at fosteret ”svømmer” i progesteron. De store mengdene progesteron er der, fordi det beskytter kroppens DNA. Det beskytter DNA under den voldsomme celledelingen som foregår under fosterlivet. Det hindrer også mors immunsystem i å angripe det lille fremmede vesenet som ligger i hennes kropp. Progesteron hemmer også betennelsesreaksjoner. Progesteron løsner i tillegg spasmer; det vil derfor hindre at livmoren trekker seg sammen og støter ut fosteret. Fødselen setter i gang når fosterets binyrer begynner å produsere kortisol som blokkerer progesteronet – dermed starter kontraksjonene i livmoren.
Oversikt over progesteronets effekter. Oversikten nedenfor viser at progesteron er med i dannelsen av flere andre av kroppens viktige hormoner.
Når det gjelder kortisolene og kortikosteroidene fra binyrebarken, er progesteron deres eneste kilde. Kortikosteroidene er svært viktige for å tåle stress. Stress er for eksempel en infeksjon som en forkjølelse. Da trenger kroppen mer av disse hormonene for å overvinne stresset. Annen type stress er å overarbeide (svært vanlig) og emosjonelt stress (dødsfall, sykdom, vansker på jobben, økonomiske problemer). Alle disse tilstandene krever mer stresshormoner. Derfor er det viktig at binyrene har nok tilgang på kildehormonet progesteron. Progesteronets virkning på forplantningen er vel kjent. Under prøverørsforsøk får kvinnen standard behandling med progesteron som hun bruker i to uker etter et det befruktede egget er satt inn i livmoren. Deretter håper man at kvinnens eggstokker skal produsere nok progesteron utover i svangerskapet og etter hvert overtar livmorkaken produksjonen av de store mengdene som trengs da. Progesteron synes å være viktig for utviklingen av fosterets hjerne. Man vet at det er 20 ganger så mye progesteron inne i hjernecellene som utenfor, men vitenskapen vet ikke hvorfor.
Det er naturlig at progesteron øker libido. Progesteronet dannes i forbindelse med eggløsningen, og det er det mest gunstige tidspunktet for befruktning. Naturen er smart også her, og sørger for at kvinnens lyst øker da. Det er ofte å se at kvinner som begynner med progesterontilskudd øker sitt libido. Det er ikke slik at hun blir en tigerinne, men gubben ser litt penere ut.
Progesteron som ”lykkepille”.
Naturlige nedbrytningsprodukter av progesteron har også nyttige effekter i kroppen. En av disse metabolittene heter allopregnanolon. Denne substansen er et naturlig nevropeptid og har samme effekt som en såkalt ”lykkepille”. Nyere forskning viser at det også produseres i nervecellene. Det er funnet sammenheng mellom symptomer på PMS (premenstruell spenning) og lavt allopregnanolon og progesteron. Under stress øker innholdet av allopregnanolon i hjernen.
Tilførsel av progesteron kan også bedre søvnen. Dette kan ha sammenheng med en økning av allopregnanolon.
Progesteron hemmer kreft.
Dette er en lite kjent egenskap ved progesteron. Det har sammenheng med dets beskyttende virkning på DNA. Det er jo DNA som skades ved kreft, og denne endringen gjør at en celle forandrer seg og kan bli til en kreftcelle.
I 1981 publiserte L. D. Cowan og kolleger ved John Hopkins resultater som viste at forekomsten av brystkreft var 5.4 ganger høyere hos kvinner med lavt progesteron i forhold til dem med gode verdier. De fant også at av alle typer kreft hadde kvinner med lavt progesteron en ti-dobling.
Molekylærbiologer har funnet at progesteron direkte stimulerer et gen p53 som hemmer kreft. Østrogen derimot stimulerer et gen Bcl-2 som fremmer kreft.
Progesteron stimulerer også et normalt fenomen som kalles apoptose. Det er såkalt programmert celledød. Det betyr at celler dør når de er gamle nok, og erstattes av nye og friske celler. Det betyr at progesteron på en måte forynger bestanden av celler i kroppen.
Progesteron stimulerer beindannelsen. Man vet at progesteron stimulerer de cellene i beinvevet som lager beinvev. De kalles osteoblaster. Hele livet foregår det en nedbrytning og oppbygging av beinvev. I kroppen er det til en hver tid mange små lakuner, der beinvev er resorbert og som så fylles med ungt og sterkt beinvev. I løpet av 12 år er alt beinet i en rørknokkel skiftet ut. Progesteron har en viktig rolle i denne prosessen.
Hvordan tilføre progesteron?
Målet er å tilstrebe en balanse mellom hormonene østrogen og progesteron. Siden progesteron er svært fettløslig vil det raskt passere gjennom huden inn i blodet om det plasseres på huden i form av en krem. Dette er også en svært effektiv metode siden alt nyttegjøres som fritt og aktivt progesteron. Det viser prøver av hormonet tatt i spytt, selv om det ikke kan påvises særlige endringer i prøver av blodserum. Det er fordi det aktive progesteronet fraktes på de røde blodlegemene, og kan derfor ikke måles i serum. Ved transdermal tilførsel er det også vist at progesteronkonsentrasjonen øker i brystvev. Tilførsel av progesteron som tabletter eller tinkturer (peroralt), fører til at progesteronet passerer gjennom leveren der 90 prosent vil bli brutt ned. Det er derfor en kostbar og lite hensiktmessig måte å gi det på.
Den normale produksjonen av progesteron i siste delen av menstruasjonssyklus (lutealfasen) er 15 til 30 mg om dagen. Det vil man forsøke å etterstrebe ved behandlingen. Man bruker derfor ¼ teskje av en krem med 1.7 % progesteron (på størrelse med en ert) 2 ganger daglig. Denne smøres inn i huden på hender, armer, hals, ansikt etc. Man kan gjerne smøre på smertefulle steder.
I tiden før menopausen (kvinnen har menstruasjon) brukes kremen fra dag 12 til 26 i syklus. (Dag 1 er første menstruasjonsdag). Er man i klimakteriet brukes kremen i 25 dager i strekk med opphold på 5/6 dager (resten av måneden).
Kvinner under vanlig hormonbehandling med østrogen og gestagen har undertrykket sin egen østrogenproduksjon. De vil derfor få symptomer på for lite østrogen i form av vedvarende hetetokter og tørrhet i underlivet, om de slutter med denne behandlingen. Når de begynner med progesteronkrem, trenger de fortsatt tilførsel av østrogen, men i lavere doser. Det er OK å ta østrogen, dersom man samtidig tar progesteron. Etter hvert som hetetoktene avtar, kan man redusere østrogendosen, og etter noen måneder kan man erfaringsmessig slutte helt med østrogen og kun ta progesteron.
Det vil være klokt å samarbeide med en terapeut om disse ting. I tillegg kanskje å lese bøkene til Dr. Lee som gir detaljert beskrivelse om bruken av progesteronkrem ved forskjellige tilstander.
Progesteron for menn?
Ganske nylig er det blitt kjent at progesteron til menn kan bedre helsen i prostata. Prostata svarer utviklingsmessig til livmoren hos kvinner. Derfor vil østrogenoverskudd kunne føre til vekst av prostata. Menn som fikk progesteronkrem merket en bedring i vannlatningen og en økt sexlyst. De skal kun bruke halvparten av dosen til kvinner.
Konklusjon.
Kun naturlige hormoner kan gi balanse i kroppen, og kun de det er for lite av skal tilføres i fysiologiske doser (som kroppen selv ville ha gjort det om den var i balanse). Vanlige leger vet dessverre alt for lite om alternativ hormonbehandling, men det finnes nyttig informasjon på internett og i bøkene til Dr. Lee. Det er viktig at kvinnene har god og saklig kunnskap om den behandlingen de får og at de ikke stoler blindt på legen. Les og følg din intuisjon.
Progesteronkrem kan mange apotek lage, og den er ikke kostbar.
Litteratur:
1. Lee JR. Hopkins V. Alt Du Trenger å Vite om Hormonbalanse og Menopause. Futhark Forlag. ISBN 82-7594-006-0.
2. Lee JR, Hanley J, Hopkins V. Naturlig Hormonterapi for Yngre Kvinner. Futhark Forlag. ISBN 82-7594-007-9.
3. Chang KJ, TTY Lee, et al. "Influences of Percutaneous Administration of Estradiol and Progesterone on Human Breast Epithelial Cell Cycle in Vivo." Fertil Steril 63 (1995): 785‑791.
4. O'Leary P, P Feddema, K Chan, M Taranto , M Smith, and S Evans. "Salivary, but Not Serum or Urinary Levels of Progesterone Are Elevated after Topical Application of Progesterone Cream to Pre‑and Postmenopausal Women." Clin Endocrinol 53 (2000): 615‑620.
5. Ellison PT. "Measurements of Salivary Progesterone." Ann NY Acad Sci 694 (1993): 161‑176.
6. Cowan L D, L Gordis, JA Tonascia, and GS Jones. "Breast Cancer Incidence in Women with a History of Progesterone Deficiency." Am J Epidemiol 114 (1981): 209‑217
Nyttige internettsider:
www.johnleemd.com og www.futhark.no