Dersom du er kvinne og har fulgt med i nyheter om helse de siste 10 årene, vil du få det inntrykk at du vil ha en 50 % skanse for å utvikle osteoporose. Osteoporose er forbundet med en bøyd rygg, brudd i hofter og en tidlig død. Du har også fått høre at det hjelper å spise mye kalsium og meieriprodukter, og at østrogen og medisinen Fosamax er det beste forsvar.
Osteoporose er nå blant de 10 mest ”populære” sykdommer og synes å være alle steder. WHO proklamerer at det de neste 15 år vil komme en epidemi av denne sykdommen.
Hvordan er disse tallene kommet frem, og er de sanne?
Hvem skal man tro på?
Statistikk over brudd varierer mye. Mayoklinikken hevder at bare 16 % av kvinner i klimakteriet vil få et brudd. Det tredje US Government National Health og Nutritional Examination Survey fant at 21 % av hvite kvinner i USA, 16 % av kvinner med meksikansk bakgrunn og 10 % av kvinner med afrikansk bakgrunn over 50 år hadde osteoporose definert som lav beintetthet.
Osteoporose er selvfølgelig en alvorlig lidelse for den som har den, men den er ikke så utbredt som man får inntrykk av ved å lese brosjyrer. De fleste kvinner med brudd i ryggen har ingen symptomer, og de fleste hoftebrudd skjer hos de svært gamle, og de er forbundet med mange andre kompliserende faktorer i tillegg. Skremmebilder og unøyaktige diagnoser styrer legioner av kvinner i 50- og 60-årsalderen mot behandling av en sykdom som de ikke har.
Dr. Bruce Ettinger, endokrinolog og professor i medisin og radiologi ved Universitetet i California sier; ”Kvinner bør ikke bekymre seg om osteoporose …. Den osteoporosen som skaper smerter og uførhet er en svært sjelden sykdom. Jeg har en stor praksis og har få pasienter med krum rygg”.
En ny definisjon av osteoporose.
I 1994 kom det en ny definisjon av osteoporose så bred at den inkluderte omtrent halvparten av alle kvinner i klimakteriet. Tidligere snakket man om osteoporose når noen fikk en spontanfraktur. Den nye diagnosen er basert på en måling av beintetthet. Den nye diagnosen ble basert på dual energi absorpsjonsmetri (DEXA), en sofistikert metode der man bruker lavdose røntgen stråler med 96 til 98 % nøyaktighet. Over natten ble lav beintetthet, som før var en risikofaktor ved osteoporose, omdannet til en sykdom.
Lav beintetthet er ikke det samme som skjøre knokler.
Denne målingen relaterer til kvantitet og ikke kvalitet av beinvevet. Den sier ingen ting om styrken, mikroarkitekturen, metabolismen, størrelsen eller formen på beinvevet. Dette er alle faktorer som bidrar sterkt til skjørheten av knoklene. En kvinne som er spedbygd, vil ved DEXA få lave tall, men hun har gode knokler. Tilsvarende vil en grovbygd kvinne får gode tall, men kan likevel ha skjøre knokler.
Det vil med årene komme et fall i beinmassen. Den kurven skal ikke være for bratt. Det beste vil være å måle med 2 til 3 års mellomrom og se på fallet. For all del, mål med samme maskin og på samme sted.
Vil behandling forebygge brudd?
Osteoporose dreier seg om å brekke knokler. Medisiner som minsker beintapet som hormonbehandling ( HRT), bifosfonater (eks Fosamax) og SERMs (eks Evista) er potente medisner som har farlige bivirkninger, men for minimale virkninger på bruddfrekvens til å rettferdiggjøre deres bruk.
FDA ( Food and Drug Aministration i USA) har nylig trukket tilbake sin anbefaling av HRT som behandling av osteoporose.
Biofosfonater er antatt å være beinbevarende medisiner. Dets påståtte evne til å signifikant redusere bruddfrekvensen hos kvinner med lav beintetthet er ikke sant, og man er nå bekymret for at lengre bruk av dette kjemiske middel som bygges inn i beinvevet etter mer enn fem års bruk, skaper gammelt bein med mer krystallinsk struktur som derfor er mindre sterkt. Fosamax har også andre ekle bivirkninger i spiserøret.
SERMs (selektive østrogen reseptor modulator) er de siste medisinene på markedet. De er mindre effektive enn lovnadene pluss at de har bivirkninger som dyp venetrombose.
Mytene om kalsium og melkeprodukter.
Kalsiums rolle i behandling av osteoporose er overdrevet. Kalsiumtillegg alene er ikke i stand til å forebygge brudd, og for mye kan være uheldig. En diett som inneholder forskjellige næringsemner som kalsium, vitamin D, magnesium, bor, mangan, sink, kopper, silikon og andre er viktigere enn store doser kalsium. Magnesium er svært viktig. Uten det vil kalsium ikke kunne bygges inn i beinvevet.
Meieriindustriens påstand at melk vil lage sterke knokler er ikke sant. Mesteparten av menneskeheten lever i omtråder uten tilgang på melk, og de har sterkere knokler.
Beinvev er levende.
Beivevet omdannes hele livet. Det suges opp beinvev av celler som heter osteoklaster. Disse små lakunene fylles så opp med nytt beinvev av andre celelr som heter osteoblaster. Denne prosessen foregår hele livet. Det nye beinvevet er mye sterkere og seigere enn gammelt. Østrogen vil bremse oppsugingen av beinvev. Østrogen kan derfor være med på å forsinke beintapet. Progesteron derimot stimulerer osteoblastene til å danne nytt beinvev. Progesterontilførsel er derfor svært viktig for sterke og sunne knokler.
Du kan lese mer om osteoporose i boken ”Alt Du Trenger å Vite om Hormonbalanse og Menopause”, der det fins en oppskrift på hvilke mineraler og vitaminer man bør ta for å forebygge osteoporose.