Mennesket er et levende vesen med en livskraft som manifester seg fysisk, emosjonelt og mentalt. Denne livskraft sørger for å holde oss sunne og i balanse og vil motarbeide alle negative påvirkninger for å opprettholde den sunne balanse (homeostase).
Om livskraften er svekket, og det kan være mange årsaker til det, vil det oppstå en ny balanse, og i den prosessen vil det oppstå det vi kaller symptomer som er en del av det som betegnes som sykdommer. Sykdommer er ikke noe i seg selv, men kun en samling av symptomer og tegn hos et menneske som er i ubalanse.
Enhver såkalt sykdom er kun et sett av symptomer hos ett spesielt individ. Om det er hundre pasienter med diagnosen leddgikt vil ingen være helt like, selv om det i hovedsaken er leddene som er affisert.
Skal man kunne kurere sykdommer trenges det metoder som kan styrke pasientens livskraft så mye at kroppen ikke lenger trenger disse symptomer. Det må skapes en ny balanse på et høyere energetisk plan. Det får man gjennom å bruke metoder som tilhører den såkalte energimedisin der homeopati og akupunktur er de fremste representanter.
Siden den primære forstyrrelse eller ubalanse ligger på et energiplan, må også medisinene eller metodene man bruker nødvendigvis også være av energinatur. Her er særlig homeopati et godt eksempel, siden disse medisiner er fremstilt på en slik måte at helbredende krefter frigjøres fra substanser man finner i naturen. Om den såkalte vitenskapelige skolemedisin ikke finner noen påviselig substans i disse, er det fordi deres metoder ikke er skarpe nok til å måle dem. Men gitt til levende mennesker og dyr, ser man effekten klart og tydelig. Det er fordi levende vesener er mye mer fintfølende enn vitenskapelige instrumenter som kun måler et lite utsnitt av virkeligheten. Den vitenskapelige medisin er altfor biologiske orientert og trofast mot sine prinsipper, men det gjør den også svært snever og lite vitenskapelig i den forstand at vitenskapelighet burde bety å være åpen for alle plan i menneskelivet inkludert de energetiske og åndelige.
Når balanse er oppnådd, vil individet føle en strøm av velvære, en letthet og en frihet som gir grunnlag for et kreativt og livsbejaende liv.
Hormonbalanse.
Hormoner er svært viktige stoffer i levende vesener. De er formidlere av budskap som fremmer eller bremser de forskjellige livsprosessene. De er substanser med hvilke nervesystemet kan kontrollere de ulike funksjoner i kroppen. Hormoner dannes i såkalte hormonkjertler som hypofyse, skjoldbruskkjertel, bukspyttkjertel, eggstokker, testikler, binyrer. De dannes også i hjernen, særlig i hypotalamus. For at hormoner skal kunne virke, må det være mottagere for dem på cellene. Hormonene svever i blod og kroppsvæsker og når de treffer et mottagersted, vil de feste seg der (som en nøkkel i en lås), og cellen får da en instruks om hva den skal gjøre. En frisk celle vil utføre beskjeden den får, og således bringe frem den balansen som er ønskelig. Dette er en del av det vi kaller biofeedback-systemer. Det er mange av dem i kroppen, og det er et komplisert samspill som ennå ikke er fullt kjent av vitenskapen.
Det er lett å forstå at en ubalanse i hormonsystemene kan få store konsekvenser for helse og velvære. De systemene man kjenner en del til er kvinnenes hormonsystem der hypotalamus, hypofyse, eggstokker og livmorslimhinne er involvert. Den månedlige syklus med menstruasjonen styres fra hypotalamus som måler hormonnivåer i blodet og gir signaler i form av hormoner til hypofysen som igjen produserer sine hormoner som påvirker eggstokkene som igjen lager hormoner som påvirker livmorslimhinnen. (En god oversikt over disse fenomener finner man i boken "Alt Du trenger å Vite om Hormonbalanse og Menopause".)
Særlig interessant er forholdet mellom østrogenene og progesteron. Ostrogenene er det flere av, og deres funksjon i livmorslimhinnen er å stimulere den til å vokse. Det skjer i den første halvdel av syklus inntil eggløsningen. Ved eggløsningen brister en follikkel og i dens vegg begynner produksjonen av progesteron fra det såkalte gule legeme. Progesteronet balanserer effekten av østrogen og gjør livmorslimhinnen moden og saftig for å ta imot et befruktet egg. Progesteron er helt nødvendig for at et foster skal utvikle seg, og produksjonen øker utover i svangerskapet til en 20-dobling i siste trimester. Det er ganske kollosale mengder når det gjelder hormonkonsentrasjoner, og viser hvor godt progesteron tolereres. Under siste del av svangerskapet er det ganske vanlig at kvinnene føler et generelt velvære.